Waldophismen

Enhver Waldorphianer følger ridder Waldorphs lære som består av 7 enkle teser.

 1. I skal ei ty til voldeligheder annet enn i kampsituasjoner.

2. I skal give alle en tianse til at blive eders venner

3. I skal være snille mod eders neste, ellers kan hende han ei er snill mod dem.

4. I skal nyde all mad der blir tilbudt eder.

5. I skal drikke eder oversdadigt beruset baade til hverdags eller til fæste.

6. I skal spræ glæde i verden, da glæden er sterkere enn sværdet.

7. I skal nyde livets glade dage.

Det er mye som kan sies om Waldorphismen, men noe særlig gudsforhold har den ikke. Det meste dreier seg i all sin tid om å nyte livet, og være snille med hverandre. Religionen oppsto da den forfyllede korsfareren Sir Waldorph klarte å seile feil på vei tilbake fra det hellige land. Han endte opp på øya som han senere kalte snilltopia. Han ble godt likt blant lokalbefolkningen, og hans lovprisning av sterke drikkevarer, og joviale framferd gjorde ham raskt til en kultfigur. I beste Martin Luther-stil (ja, Waldoroh var en foregangsmann på visse områder) snekret han etter hvert opp en plakat med 7 teser på dørstokken til høvdingens hytte. Etter hvert som han klarte å lære de innfødte å lese ble disse tesene fulgt, og en slags religiøs kultus begynte å dannes. Til minne om Sir Waldorph bærer alltid presteskapet grått og sort som en del av embedsklærne, for det er viktigere at gleden kommer innenfra, og ikke er noe man ikler seg.